En særregel fra Stoltenbergs pensjonsreform i 2011 gjør at rundt 30.000 offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 har mistet store deler av sin tjenestepensjon dersom de har jobbet etter fylte 67 år. Nå er tidligere statsminister Jens Stoltenberg politianmeldt for grovt bedrageri, underslag og utroskap.
– Stoltenbergs avtalebrudd er alvorlig fordi det har medført store økonomiske tap for offentlig ansatte. Alle født i 1944 og senere har til nå tapt mer enn fem milliarder kroner i offentlig tjenestepensjon bare fordi de har arbeidet etter fylte 67 år, sier pensjonert jurist Unni Bjelland i en pressemelding på vegne av «Arbeidsgruppen for rettferdig offentlig tjenestepensjon».
De har også en egen Facebook-side.
Taper pensjon for hvert ekstra arbeidsår
Det som kalles samordningsfella oppstår fordi tjenestepensjonen i den gamle bruttoordningen ble samordnet med folketrygden etter nye regler fra 2011. Når offentlig ansatte står i jobb etter fylte 67 år, stiger folketrygden fordi den fordeles på færre år. Men i tjenestepensjonen trekkes det tilsvarende mer fra, slik at totalen ikke øker.
For dem som fortsatte i jobb, ble resultatet dramatisk:
– Tjenestepensjonen blir redusert måned for måned så lenge den ansatte arbeider etter 67 år, helt til kroner null dersom den ansatte arbeider til 72 år. Fenomenet er kjent som «samordningsfellen». Det økonomiske tapet kan for den enkelte dreie seg om fra 10.000 til 150.000 kroner pr. år så lenge de lever, sier Bjelland.
– Norgeshistoriens største ran
Pensjonisten Kai Einar Olsen (80) tok nylig opp saken i en kronikk i Finansavisen:
«Staten har med fullt overlegg stjålet tjenestepensjonen til flere tusen offentlig ansatte. Etter å ha arbeidet til etter 72 år, er tjenestepensjonen blitt redusert til null. Ranet omfatter 30.000 mennesker, og beløper seg til omtrent 15 milliarder kroner,» skriver Olsen.
Han mener lovforslaget ble vedtatt uten at stortingsrepresentantene var klar over konsekvensene:
– Her ble utredningsinstruksen og opplysningsplikten etter Grunnlovens § 82 brutt. Lovforslaget fikk tilbakevirkende kraft, noe som strider mot Grunnlovens § 97, påpekte han
FrP: – Arbeiderpartiet unntok seg selv
Fremskrittspartiet har flere ganger fremmet forslag om å fjerne særregelen. Partiet viser til at stortingsrepresentanter, statsråder og politiske stillinger ble unntatt fra ordningen.
– Ekstra ille var det å se Arbeiderpartiet sørge for at stortingsrepresentanter, statsråder og politiske stillinger i kommunen ble unntatt særregelen. Med andre ord rammer den bare vanlige folk, heter det i en uttalelse fra FrP.
Partiet mener samordningsfella bryter med samfunnskontrakten:
– Den er urettferdig, rammer usosialt – mange har stått i jobb som lærer eller sykepleier i 40–50 år og får nå utbetalt mindre enn en minstepensjonist. I tillegg truer den arbeidslinja, ettersom de yngste årskullene er i 60-årene. De kan se seg nødt til å pensjonere seg før de ønsker, for å unngå at staten stjeler pensjonen deres, skriver FrP.
Politisk strid
Arbeiderpartiet og Høyre har stemt ned flere forslag om å rette opp ordningen. I sommer ble det syvende forsøket avvist i Stortinget. Dagen etter uttalte arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) at hun var «glad for at flertallet i komiteen hadde innstilt på å stemme ned forslaget».
Bjørn Drillestad i arbeidsgruppen mener dette viser at myndighetene dekker over noe som i realiteten er straffbart:
– Vi har arbeidet for å få til en politisk løsning i åtte år, uten å ha lykkes fordi Arbeiderpartiet og Høyre ikke har vist forståelse for at de dekker over et forhold vi mener er straffbart, sier han i pressemeldingen.
Opplevelse av svik
For offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 oppleves dette som et dobbelt svik. Mange ble oppfordret til å stå lenger i arbeid for å sikre pensjonen, men oppdaget først ved avgang at tjenestepensjonen ble redusert tilsvarende.
– Vi er lurt. Det er gjort på en måte som har fått de ansatte til å tro at de ikke taper pensjon opptjent i arbeidsforholdet når de utsetter uttaket av folketrygden, sier Bjelland.
Arbeidsgruppen krever nå at samordningsfella fjernes med tilbakevirkende kraft fra 2011, og at konfiskert pensjon blir etterbetalt.
Konsekvensen
- Den som sto lenge i jobb, ble «straffet» sammenlignet med hva som var forventet: man fikk lønn mens man jobbet, men ingen belønning i form av høyere pensjon resten av livet.
- Dermed fikk man ikke igjen for den «ekstra innsatsen» når man først ble pensjonist.
- Det er dette som gjør at mange opplever det som et løftebrudd eller en felle.
– Partiene er i ferd med å bli toppstyrte, statsfinansierte organisasjoner uten medlemmer (+)
